Vers 1:
Jeg bor i et hus uten vegger,
hvor vinden kaller meg ved navn.
Noen dager er jeg stormens datter,
andre er jeg bare savn.
Jeg skifter ansikt som årstidene,
men hjertet glemmer aldri helt.
Jeg løper fra meg selv i sirklene,
der kjærlighet blir delt.
Refreng:
For jeg lever i skygger og speil,
der sannhet og løgn går i dans.
Jeg prøver å holde meg hel,
i en verden som aldri gir sjans.
Jeg bærer et hjerteslag for mye,
og en stillhet som roper mitt navn.
Vers 2:
Jeg skriver brev til den jeg var,
men hun svarer aldri mer.
Hun forsvant i et øyeblikks svar,
da verden falt og alt jeg ser
er ekkoet av gamle løfter,
og stemmer som kaller meg hjem.
Men hjem er et sted som forandrer seg,
hver gang jeg finner det frem.
Refreng:
For jeg lever i skygger og speil,
der sannhet og løgn går i dans.
Jeg prøver å holde meg hel,
i et sinn uten balanse.
Jeg bærer et hjerteslag for mye,
og et håp som aldri forsvann.
Bro:
Om du ser meg gå i stykker,
så vit at jeg prøver å stå.
Jeg syr meg selv av minner,
av alt jeg ikke får lov å forstå.
Refreng:
For jeg lever i skygger og speil,
men kanskje det er slik jeg skal være.
For selv om jeg faller, så reiser jeg meg,
og jeg elsker – for sterkt – men ære.
Outro:
Jeg lever i skygger og speil,
men jeg er mer enn min smerte.
Jeg er alt jeg har vært –
og alt jeg ennå tør bære.