Vers 1:
Jeg våkner til en ny dag,
med hjertet fullt av stille slag.
Jeg bærer mer enn noen vet,
stille stormer ingen ser.
De sier: «stå på, du klarer dette»,
men jeg klarer snart ikke mere.
For hvert et skritt jeg tar,
blir veien tyngre og lengre.
Refreng:
For jeg er sliten av alt jeg bærer,
sliten av alt som ingen ser.
Trøtt av å smile når alt gjør vondt,
når verden krever alt på en gang.
Jeg vil finne et sted jeg kan puste,
hvor ingen spør og ingen husker.
Et stille sted, et trygt rom,
der jeg kan lege min slitne sjel.
Vers 2:
Verden fortsetter å gå rundt,
men jeg er stille fanget av tankene.
Jeg gjemmer meg bak smil og ord,
mens hjertet roper uten lyd.
Jeg ønsker bare fred et sted,
hvor tiden stanser – alt får fred.
Ikke for alltid, bare litt,
så jeg kan finne meg selv igjen.
Refreng:
For jeg er sliten av alt jeg bærer,
sliten av alt som ingen ser.
Trøtt av å late som alt er bra,
når jeg egentlig ikke orker mer.
Jeg vil finne et sted jeg kan puste,
hvor ingen krever, ingen husker.
Et stille sted, et trygt rom
der jeg kan lege min slitne sjel.
Bro:
Jeg trenger ingen råd i natt,
bare stillhet for alt jeg har tapt.
La mørket romme meg en stund,
så jeg kan finne min grunn.
Siste refreng:
For jeg er sliten av alt jeg bærer,
sliten av alt som tiden tærer.
Trøtt av å våkne med et savn,
som aldri finner sitt rette navn.
Jeg trenger rom, jeg trenger fred,
til å samle det som falt i stykker.
Et stille sted, et trygt rom,
der jeg kan lege min slitne sjel.
Outro:
Et sted å gjemme meg litt bort,
der stillheten varer – om så kort.
Et sted å hvile, bare jeg,
til jeg finner veien hjem igjen.