[Verse 1]
Senga er kald der du pleide å ligge.
Rommet er stille, jeg tør knapt å bli.
Klokka går videre, men tiden står stille.
Alt i meg venter, men du kommer ikke hit.
Jeg snakker med veggene, later som du hører.
Spør deg om dagen, om alt som har skjedd.
Jeg holder rundt lufta der armene dine var.
Og savnet brenner, hver eneste kveld.
[Pre-Chorus]
De sier tiden leger alt som går i stykker,
Men tiden tok deg, og lot meg bli.
[Chorus]
Jeg savner å bli holdt, å være noens hjem.
Savner klemmer som sa “jeg er her”,
Tomrommet etter deg kan ikke fylles igjen.
Det bor i meg, overalt, hele tida, bestandig her.
Jeg savner samtaler midt på natta.
Drømmer og planer vi aldri fikk levd.
Det føles så urettferdig å stå igjen alene,
Med alt dette savnet, og så lite håp igjen.
[Verse 2]
Kaffen smaker annerledes uten deg.
Latteren min har glemt hvordan den var.
Folk sier “vær sterk”, men de vet ikke,
Hvordan det er å miste sin beste venn.
Jeg ser for meg framtida vi skulle dele.
Små øyeblikk som aldri ble til.
Et liv som stoppet, men jeg må fortsette,
Med et hjerte som ikke vil.
[Pre-Chorus]
Jeg bærer oss begge nå, dag etter dag.
Men noen ganger er det for tungt å ta.
[Chorus]
Jeg savner å bli holdt, å være noens hjem.
Savner klemmer som sa “jeg er her”.
Tomrommet etter deg kan ikke fylles igjen.
Det bor i meg, overalt, hele tida, bestandig her.
Jeg savner samtaler midt på natta.
Drømmer og planer vi aldri fikk levd.
Det føles så urettferdig å stå igjen alene,
Med alt dette savnet, og så lite håp igjen.
[Bridge]
Hvis kjærlighet kunne vekke de døde,
Da hadde du stått her nå.
For jeg elsker deg fortsatt, mer enn ord,
Mer enn verden vil forstå.
[Outro]
Så jeg lærer å puste i et liv uten deg.
Selv om hjertet mitt protesterer hver dag.
Jeg går videre, men jeg går aldri helt videre,
For halve meg ble borte da du forsvant.