[Vers 1]
Hun går gjennom verden som om den er laget av glass.
Stille stormer bak øynene hennes, men blir aldri spurt om det.
Hun er roen i kaoset, en myk og stødig flamme.
Bærer hjertet sitt som rustning, men viser aldri smerten.
[Pre-Chorus]
Hun er skulderen når du bryter sammen,
Stemmen når du ikke får sagt et ord.
Men bak hennes milde ytre,
Pågår en kamp hun kjemper hver dag.
[Refreng]
Og jeg skulle ønske jeg kunne bære vekten hun skjuler.
Gi henne fred, gi henne styrke, gi henne mer enn hun tror.
Hun smiler fortsatt som solen når den bryter gjennom regnet.
Og hver dag, på et vis, reiser hun seg igjen.
Hun er en stille kriger, ingen ser det.
Men jeg ser henne — Reiser seg opp igjen.
[Vers 2]
Hun er lyset i gangen når nettene føles for lange.
Hun lytter som musikk, som favorittsangen din.
Selv om hendene hennes skjelver, vakler aldri hjertet.
Og hun finner fortsatt mot til å møte enda en dag.
[Pre-Chorus]
Og jeg har sett henne holde himmelen oppe
Når alt rundt henne faller sammen.
Fortsatt gir hun alt hun har,
Uten å lage en lyd.
[Refreng]
Og jeg skulle ønske jeg kunne bære vekten hun skjuler.
Gi henne fred, gi henne styrke, gi henne mer enn hun tror.
Hun smiler fortsatt som solen når den bryter gjennom regnet.
Og hver dag, på et vis, reiser hun seg igjen.
Hun er en stille kriger, ingen ser det.
Men jeg ser henne — Reiser seg opp igjen.
[Bridge]
Hvis jeg kunne, ville jeg gitt henne en dag
Uten smerte, uten frykt, uten kamper å kjempe.
Men alt jeg kan gjøre er å stå ved hennes side
Og elske henne gjennom hver eneste kamp.
[Refreng]
Å, jeg skulle ønske jeg kunne bære vekten hun skjuler.
Gi henne all gleden og freden hun fortjener.
Likevel smiler hun som stjerner i mørket.
Med ild i sjelen og håp i hjertet.
Hun er den modigste av alle, selv om hun aldri gir seg.
Men jeg ser henne —Reise seg opp igjen.
[Outro]
Ja, jeg ser henne —
Reiser seg opp igjen … og igjen …